Foto: Frank Emil Trasti KodisillenOrg. nr. 994 698 478, Stiftet 13.01.1988
|
|
LappekodisillenLoven av 1751 gjelder fortsatt. Her kan dere kort lese om hva Lappekodisillen har regulert gjennom tidene - Sikringen av det samiske materielle grunnlaget er det bærende element i Lappekodisillen. - Mot en liten avgift fikk de samene som hadde behov for det, etter gammel sedvane, full adgang til å bruke naturgodene på begge sider av grensen. I første rekke dreide det seg om reindrift, men jakt og fiske, herunder sjøfiske og seljakt, var også omfattet. - Hvordan samene skulle velge statsborgerlig tilhørighet. - Samisk nøytralitet – iallfall for de grenseoverflyttende samene - i tilfelle krig mellom Danmark-Norge og Sverige (m/Finland). - Regler for reindriftsoverflyttingene, gjennom interne samiske administrasjonsordninger, hvor samelensmannen stod sentralt. - Hvordan samene skulle velge statsborgerlig tilhørighet. - Et eget samisk domstolssystem - ”Lapperetten”- med betydelig kompetanse, også på tvers av grensen. - I visse spørsmål – blant annet samisk sedvanerett – var dette en obligatorisk førsteinstansdomstol, men kjennelsene derfra kunne ankes inn for det ordinære offentlige rettsvesenet. - På bygde- eller herredsrettsnivå skulle det også være samisk representasjon, hvis en same fra det andre landet stod for retten. Da skulle det være to samiske meddommere fra hans egen side i retten. Samelensmannen hans kunne også møte som forsvarer. - Også myndighetene ble pålagt å undersøke om samene hadde noe å klage over, og følge kodisillens bestemmelser på det mest nøyaktige.Kilde: Steinar Pedersen, forsker (Dr. philos) |
Send e-post til frank@trasti.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området. |