Nå 150 treff pr. dag i snitt
Foto: Frank Emil Trasti
Velkommen til Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag
Org. nr. 994 698 478, Stiftet 13.01.1988
|
Foto: Frank Emil Trasti Velkommen til Sør-Varanger SjølaksefiskarlagOrg. nr. 994 698 478, Stiftet 13.01.1988
|
|
Sjekk vår
|
|
Her kan dere lese litt om hva vi arbeider med i vår interesseorganisasjon for Sjølaksefiskere.
MålsettingSør-Varanger Sjølaksefiskarlag kjemper for en bærekraftig, rettferdig og likeverdig forvaltning av laksen. Vi arbeider for at det tradisjonelle sjølaksefisket skal bestå. Et av satsingsområdene er å få barn og unge interessert i sjølaksefiske slik at vi bidrar til at denne viktige delen av fjordkulturen videreføres til kommende generasjoner.
Hva skjer ?
14.05.2012 Sametinget behandler årets fiskereguleringer og lakseforvaltningen Sametinget skal behandle årets fiskereguleringer og lakseforvaltningen generelt på neste plenumsmøte som er 4. - 8. juni. Saken er etteranmeldt og blir rådsbehandlet denne uka, og blir så satt opp på sakskartet til plenumsmøte i begynnelsen av juni. 09.05.2012 Fisketider for sjølaksefiske i Finnmark 2012 - endelig fastsatt Sametingets direkte konsultasjoner med MD førte heller ikke frem. Det var DN som nådde frem med sine føringer, som vanlig. Så vi får ingen store endringer i fisketid eller i lengde på sesong. Miljøverndepartementet har bedt DN om å fastsette reguleringene i laksefisket for Finnmark og Nord-Troms i tråd med direktoratets innstilling av 15. mars 2012, med unntak av at fiskeuken økes fra tre til fire dager for fiske med kilenot i Porsangerfjorden i perioden 1.-15. juni. Les mer her. Fisketider for Krokgarn i Finnmark for 2012 Det tillatt å fiske 3 dagers uke, fra mandag kl 18.00 til torsdag kl. 18.00 Sone1: Fra 01.06 – Til 15.07. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta) Sone 2: Fra 01.06 – Til 01.07. Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune) Sone 3: Fra 01.06 – Til 15.07. Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)) Sone 4: Fra 01.06 – Til 01.07. Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmengråfjorden) og Nesseby. Sone 5: Fra 08.06 – Til 06.07. Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord - kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).
Fisketider for Kilenot i Finnmark: Fra 01.06 til og med 15.06 er det tillatt å fiske 3 dagers uke, fra mandag kl 18.00 til torsdag kl. 18.00. Etter 15/6 er det 4 dagers uke, fra mandag kl 18.00 til fredag kl. 18.00. (Unntatt sone 2 som har 4 dagers uke hele sesongen) Sone1: Fra 01.06 – Til 04.08. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta) Sone 2: Fra 01.06 – Til 21.07. Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune). OBS ! Sone 2 har 4 dagers fiskeuke hele sesongen. Sone 3: Fra 01.06 – Til 04.08. Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)). Sone 4: Fra 01.06 – Til 21.07. Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmengråfjorden) og Nesseby. Sone 5: Fra 08.06 – Til 21.07. Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord - kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa). Les mer her på dirnat sine sider 09.05.2012 Sametingsråd Balto er rystet over departementets fremgangsmåte i saken om fisketider i sjølaksefisket Miljøverndepartementet truer sjølaksefisket ved ikke å følge opp forslaget til nye fisketider som ville gitt sjølaksefiskerne håp om en fremtid, sier Sametingsråd Marianne Balto. Dagens fisketider opprettholder hverken det tradisjonelle samiske næringsfisket eller sikrer laksefisket som kulturbærer, sier Balto.
02.05.2012 Prøvefisket 2012 starter opp den 2. mai med krokgarn. Som ifjor er det utvalgte fiskere som får delta. Direktoratet ønsket de samme prøvefiskerne som i for. Fisket begrenses til et fåtall fiskere i hver region/sone. Medlemmer av Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag og andre deltar i forsøksfiske som en del av prosjektet Kolarctic Salmon. Laksen måles, veies og det tas skjellprøver. Statistikk føres og sendes inn. 26.04.2012 Politisk konsultasjon med Miljøverndepartementet om sjølaksefiske i Finnmark 2012 Sametinget fortsetter politiske konsultasjoner med Miljøverndepartementet, MD om laksefiskereguleringene i Nord-Troms og Finnmark den 26. april. Møtet er en fortsettelse av forrige politiske konsultasjon der det ikke ble konkludert i saken, heter det i Sametingets møtekalender.
20.04.2012 Elvefisket vs. Sjølaksefiske - striden går langt tilbake i tid Vi leser på nrk.no Sogn og fjordane om at striden mellom sjølaksefiskere og elvefiskere er gammelt nytt. Vi leser om at i elva Jølstra har man helt tilbake til 1800 tallet hatt samme problematikk som idag. Elveeiere som leier ut rettigheter til utenlandske lakse-lorder. Vi leser om hertuger og forretningsmenn som leier elva mot god betaling til jubel fra hoteller og forretninger. Videre leser vi om Lakseloven av 1891 som innførte helgefreding med not i sjøen. Det var stor harme blant sjølaksefiskerne fordi helgefredinga kun galdt sjøfisket, og ikke laksefisket i elvene. Lyder kjent dette, strengere regler i sjø enn i elv. Vi er ikke kommet lengere.
17.04.2012 Medlemsmøte på Grendehuset Neiden, Tordag 19 April kl 1800 Representanter fra Fylkesmannen vil informerer om Kolarctic - prosjektet og forsøksfiske 2012. Vi ønsker alle velkommen.
15.04.2012 Fiskekutt i Tanaelva Drivgarnsfisket i Tanaelva reduseres fra tre døgn i uka til to, leser vi i Finnmarken. Det opplyses at endringer i fiskeregler for 2012 er sendt til miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Fiske etter alle fiskearter er kun tillatt fra og med 20. mai til og med 10. august (fisketidene for sjøørret forblir uendret), med følgende unntak:
2. Fiske med stengsel og settegarn er tillatt i tiden 10. juni – 10. august. 3. Kastenot etter laks er ikke tillatt i 2012. 4. Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele året når fiske foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn - og utløpsos.
Alle fiskearter er fredet mot bruk av stang og handsnøre fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00. I tillegg er det vedtatt at hunnlaks større enn 80 cm gjennutsettes for størsteparten av elvestrekningen. Mattilsynet har laget forslag til nye regler for kontroll og bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg samt forslag til endringer i transportforskriften, akvakulturdriftsforskriften og desinfeksjonsforskriften. Høringsfrist: 2.juli 2012 Alle dokumenter finner dere på Matilsynets høringsside her. 29.03.2012 Vedtak: Nye reguleringer for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 for strekningen fra og med Østfold til og med Sør-Troms. Miljøverndept. (MD) har vedtatt Direktoratet for naturforvaltnings (DN) sitt forslag til nye regler for fiske etter anadrome laksefisk i sjø og elver. Dette er den første helhetlige gjennomgangen av bestemmelsene etter at myndigheten til å regulere fisket både i elv og sjø ble samlet hos DN. Merk ! Det er kun området fra og med Østfold og til og med Sør-Troms som dette vedtaket gjelder. Under finner dere linker til vedtaket. Her er tabell som viser fisketider for elv Her er tabell som viser fisketider for sjø Mer info på DN sine hjemmesider Som tidligere informert om så vil avgjørelsen vedrørende fisketider i Nord-Troms og Finnmark gjøres når Sametinget og MD har konsultert ferdig. Siste administrative konsultasjon med DN ble avsluttet 14.mars, der man konstaterte at man ikke oppnådde full enighet. Videre politiske konsultasjoner ble startet, noe som vil fortsette etter påske. 28.03.12 Statistikk fra Finland, Tana og Näätämö/Neiden 2012 Nettsiden til YLE Lappland melder om at fangstene i Tanavassdraget har falt med 40 prosent og Näätämöjoki med 17 prosent i forhold til det historiske gjennomsnitt. I Tanaelva ble fangsten for 2011 på totalt over 79 tonn, 8 tonn mindre enn året før. I Näätämöjoki ble det fanget 7 tonn. På finsk side av Tanavassdraget falt fangsten med 10 prosent fra året før og utgjorde til sammen 42 tonn, hvorav lokale innbyggere fanget 22 tonn, fiske turister fanget 19 tonn, og andre grupper 1 tonn. Tradisjonelle fiskemetoder (drivgarn, stengsel m.v) utgjorde 44 prosent, mens stangfisket (norske, finske og utenlandske) stod for 56 % av totalfangsten. Det ble i Tana solgt kort for 31 300 fiskedøgn og i Näätämöjoki kort for 3 700 fiskedøgn på finsk side i 2012. Nesten 60 % av disse var båtkort. Kun 770 kort ble løst av lokale beboere. Antall turister økte med nesten 25 prosent fra året før til nesten 8 000. Tilsvarende tall for antall fiskedøgn finnes ikke for norske elver. Det er meget viktig å vise til antall solgte fiskedøgn i elvene for å belyse fisketrykket. Tallene for norsk side av Tana med sideelvar, viser en fangst på 38 tonn for 2011. Det er 3 tonn mindre enn i 2010 (SSB). I Neiden ble det fanget over 5 tonn på norsk side i 2011. 09.03.12 Villa Arctic tilbakeviser at de har mistet smålaks i Varangeren Siden Villa Arctic er eneste firma med oppdrettsanlegg i Varangerfjorden kom de naturlig i søkelyset etter meldingene om oppdrettslaks i torkemagene til flere fiskere i Varangerfjorden sist uke. Daglig leder Dharma Rajeswaran avviser at det kan være snakk om smolt som er kommet på avveie fra deres anlegg (uttallelse til Fiskeribladet Fiskaren). – Vi er innforstått med at det er rettet en mistanke mot oss, men vi har ikke smolt av den størrelse som fiskerne melder om, i våre merder, sier Rajeswaran som påpeker at det er mange oppdrettsanlegg også på russisk side. – Vi har hatt dykkere nede for å sjekke merdene, og det kostet oss 100.000 kroner. Det er helt meningsløst å bruke penger på dette. Vi har helt nye anlegg med helt nye nøter, sier Rajeswaran oppgitt.
Regiondirektør Hermod Larsen hos Fiskeridirektoratet forteller til NRK at han ikke tror det er snakk om rømt oppdrettsfisk. Direktoratet tror likevel smolten stammer fra Villa Arctics anlegg. – Vi ser at de har hatt høy dødelighet på ett av sine anlegg helt siden i fjor sommer. Vår teori er at det er død fisk fra Villa Arctic, som har blitt spist av torsken, sier Larsen.
Fylkesmannen er i kontakt med flere oppdrettsselskaper i håp om å finne svar. Dersom det dreier seg om bevisst dumping av død fisk kan det få alvorlige konsekvenser for de ansvarlige. – Vi har ingen grunn til å tro det, men dersom det viser seg at det dreier seg om bevisst dumping, så er det straffbart, og en meget alvorlig sak, sier Hermod Larsen hos Fiskeridirektoratet.
09.03.12 Virus sykdom i Villa Arctics anlegg i Varangeren - høy dødelighet
Fra i fjor høst av og i løpet av de siste månedene har Fylkesmannen fått fortløpende rapporter om høy dødelighet av smolt ved Villa Arctic. Det foreligger ikke mistanke om dumping. Rajeswaran forklarer dødeligheten med virussykdom. Dette kommer frem i artikkelen i flere aviser om saken med at torsk fanget i Varangeren hadde magen full av oppdrettslaks 09.03.12 Fant mystisk laks i torsk
I avisene Nordlys og Finnmarken kan 9.mars lese at flere fiskere har funnet torsk med magen full av oppdrettslaks. Hvor laksen kommer fra, kan ingen si. Hvor oppdrettslaksen kommer fra, vet ikke miljøvernsjef Bente Christiansen hos Fylkesmannen. Hun har bedt oppdrettsanlegg i nærheten sjekke om de har hatt rømninger. Forsker Eero Niemelä ved det finske vilt- og fiskeriforskningsinstituttet sier at det med hundre prosent sikkerhet er snakk om oppdrettslaks satt ut på høsten i fjor. – Villaks av denne størrelsen finner vi aldri i kystlinjen på denne tiden av året, sier Niemelä. Dette bekreftes med at prøvene av skjell og DNA forteller at smolten stammer fra oppdrett. Les mer i Nordlys og i Finnmarken
09.03.12 Årsmøte i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag er avviklet Årsmøtet gikk etter planen, men møtet i forkant der repr. fra Fylkesmannen skulle informerer om Kolarctic - prosjektet og litt om forsøksfiske ble desverre avlyst pga sykdom. Vi jobber for å få til et medlemsmøte som kombineres med besøk fra Fylkesmannen så raskt som mulig. Første del av møtet ble derfor brukt av styret til informasjon. Frank Emil holdt en orientering om utviklingen i sjølaksefisket de siste 15 år. Han viste til fangstatistikker som viser at fisket flyttes fra sjø til elv, og i de siste årene så har fangstprosenten vært på rundt 40 % for sjølaksefiske, mens 60 % av totalfangsten tas i elvene. Videre kom han inn på utviklingen i antall laksefiskere og antall lakseplasser. Så totalt sett er fisketrykket i sjøen sterkt redusert. Ørnulf informerte om våre flotte temadager/ sjølaksefiskernes dag som vi gjennomførte for skoler i kommunen sist år. Prosjektet fortsetter i år og er sponset av FeFo. Så var det klart for selve årsmøtet. Det var godt oppmøte og etter konstituering leste Astrid opp lagets årsberetning. Det har vært et år med mange saker og mye hardt arbeide. I virksomhetsåret har det vært avholdt 4 styremøter og 15 saker er blitt behandlet. Vi har deltatt på møter i Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk, møter i fylkesmannens fagråd, deltakelse i Arbeidsutvalget, møte med Sametingsrådet i Kirkenes, møter i Sydvaranger Gruve/ Miljøressursgruppa og flere mindre seminarer og møter. Videre sitter Astrid i styringsgruppa i Kola-arctic prosjektet. Så redegjorde kasserer for årsoppgjøret med resultat og balanse. Lagets økonomi er god. Regnskapet er revidert og funnet i orden. Andre faste årsmøtesaker slik som valg, gikk raskt og smidig da valgkomiteen hadde gjort en god jobb. Av saker til behandling kan nevnes reguleringer i sjø og elvefsket frem mot 2015 og vår høring ifbm FeFo sitt forslag til amnesti for kontraktsløse bygg på sin grunn.
Ellers er FotoWeb'en oppdatert med flere bilder, og vi har laget en link til venstre i menyen for yr.no med været for Sør-varanger.
06.03.12 DN har sendt sin innstilling til MD om reguleringer i fisket etter laks i 2012 Direktoratet for naturforvaltning har avgitt sin innstilling til regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012. De siste års fiskereguleringer har bidratt til at det er nok gytefisk i flere vassdrag, men det er fortsatt ikke rom for å øke fisket etter laks vesentlig heter det i innstillinga. Det er knyttet stor usikkerhet til innsiget av laks, og det foreligger ingen klare indikasjoner på bedring eller økt bestandsstørrelse de nærmeste årene. Som vi ser gjelder det bare for ett år, noe vi fryktet. Det skaper ingen forutsigbarhet, og vi vil dermed få dette "arbeidet" hvert eneste år ser det ut til. Avgjørelsen vedrørende fisketider i Nord-Troms og Finnmark står nå mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. Sametinget har konsultert med DN om høringsutkastet som ble sendt på høring, og har etter dette hatt siste administrative konsultasjon med DN i 14.mars. Der konstaterte man at man ikke oppnådde full enighet. Videre konsultasjoner vil skje neste uke. For resten av landet er det opp til Miljøverndepartementet å fastsette relene i sjø og elv for 2012 basert på DNs høring. Les mer her: DN sin innstilling til fisketider i sjø og elv for 2012 (ikke Finnmark) Arbeidsutvalgets innstilling for fisketid i nord-Troms og Finnmark (stort dokument, tar litt tid å åpne) Oppsummering av innspill til DNs høring om nye fisketider fra 2012 Oppsummering, Regulering av fiske etter laks sjørøye og sjøørret i Nord-Troms og Finnmark
KOMMENTARER - Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø for 2012 Som vi er vant med er hovedtråden dette: Høringsinnstanser med elve-interesser ønsker å redusere sjølaksefiske, innføre fredningssoner i elvene og innføre max kvote pr år pr elvefisker. Man støtter fang-og-slipp, ønsker ikke å skrenke inn i fiskesesongen i elvene. Noen foreslå også å utvide sesongen til lengere ut i september (sjøørret/røye). Man ønsker ikke innskrekning i fiskedøgn pr uke. Elvene rundt Trondheimsfjorden - Organisasjonen foreslår videre reduksjon i sjøfiske i fjorden. Så må restriksjoner etter midtsesongevaluering få konsekvenser både i elv og sjø. Organisasjonen har som tidligere omtalt på dette nettstedet stått i spissen for å kjøpe opp sjølaksefiskere med det resultat at mer laks fanges og slaktes i elvene. Norske lakseelver mener at det ikke er forhold som tilsier at det er grunnlag for å øke omfanget av sjølaksefiske i Norge. De støtter derfor ikke utvidelsene av laksefiske i sjøen. De mener at det heller er grunnlag for en innstramming av sjølaksefiske i enkelte regioner, deriblant Finnmark. Her bør også forbud mot krokgarnfiske innføres, på lik linje med redskapsreglene i Norge for øvrig. De foreslår INGEN reduksjoner i fisketrykket (les. antallet fiskere i elvene) For ordens skyld så ligger antallet elvefiskere i Norge årlig på rundt 90 000. Statistikk fra Statens Fiskefond.Vi sjølaksefiskere er rundt 1000. Altså ca 1 % sett i forhold til antall elvefiskere. Høringsinnstanser med sjølaksefiske-interesser ønsker ikke ytterligere innskrenkning i sjøfisket da man allerede har redusert fisketrykket betraktelig over flere år. Fiskesesong og antall fiskedøgn pr uke er redusert kraftig. Noe statistikken viser. Flere ønsker tilbake fisketider fra før 2008, da man nå er så få sjølaksefiskere igjen. Fra 1994 til dagens ca 1000 sjølaksefiskere i Norge er reduksjonen på over 70 %. Samme drastiske nedgang ser man i antallet fiskeplasser i bruk. Og idag er det hele snudd på hodet. Idag står elvefiskerne for 60 % av total fangsten av laksefisk i Norge (utenom fang-og-slipp). Vi har ved reguleringer flyttet fisket fra sjø til elv. Internasjonale høringssvar: Russland er dypt skuffet over forslaget og ønsker ikke å øke fisketiden. Russland tar, som tidligere, opp at kystfisket etter laks i Finnmark, som beskatter laks av russisk opprinnelse, må reguleres mer restriktivt. Dette inkluderer både forbud mot krokgarn og stenging av alt laksefiske i Varangerfjorden. Russland er alvorlig bekymret for fisket på blandede bestander i Nord-Norge, tatt i betraktning at fisket ikke kan unngå å beskatte truede bestander, og at fisket representerer en trussel mot laksestammer i russiske elver og kan forårsake uopprettelig skade. De ber Norge om ytterligere å begrense fisket på blandede bestandet i nordlige kystområder. EU kommenterer sjølaksefisket i Finnmark og forhandlingene mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. EU mener det ikke er ønskelig å utvide sjølaksefisket i Finnmark slik det er foreslått. Dette begrunnes med bestandssituasjonen for flere bestander som beskattes i dette fisket, samt at det arbeides for å få innført frivillige reguleringstiltak både på norsk og finsk side i Tana før sesongen 2012. Det vises videre til forhandlingene om fisket i Tana og de pågående forberedelsene til forhandlinger om hele fiskeriavtalen mellom Norge og Finland. Nå er det opp til Sametinget, om dem klarer å hjelpe oss denne gangen også. I 2008 husker dere at vi fikk beholde krokgarnfisket takket være Sametingets representanter. 13.02.12 Genetiske forandringer i laksen i Vestre Jakobselva som følge av påvirkning fra oppdrettsnæringa For første gang er det vitenskapelig bevist at rømt oppdrettslaks har påvirket ville laksebestander langs hele norskekysten genetisk. De seks elvene det er funnet genetiske forskjeller i, er Vosso, Opo, Lone, Vestre Jakobselv, Figgjo og Berbyelva. Det er rapportert rømt oppdrettslaks i alle disse, men i ulik mengde. Fylkesmannen i Finnmark har sett med bekymring på det høye innslaget av oppdrettslaks i Vestre Jakobselv, og andre finnmarkselver, over lengre tid. Slik at lokalt ser vi nå endelig at flere og flere myndighetspersoner slik som Fylkesmannen i FInnmark går ut å fraråder nye oppdrettsanlegg. Men vi savner en helhetlig satsning. Hva med Karpelva ? Jarfjorden er jo full av oppdrettsmærder. Fra sentralt hold er signalene at man ønsker mer oppdrett, og da spesielt i nord. Les info fra Havforskningsinstituttet her
26.01.12 Over 2000 år gamle metoder fra indianerne hjelper å fange oppdrettslaks i USA - Hva med Norge ? Ny teknologi inspirert av gamle indianske fangstmetoder i elvene hjelper USA å fange rømt oppdrettslaks i sine elver. Til nå har dette vært oversett av forskere i Europa og Norge. De spesialutviklede anleggene i elvene kan modifiseres til å fange gytelaks, og å sortere ut rømt oppdrettslaks og la gytelaksen gå fri. Med anlegget på plass i elva vil all laks som kommer opp i elva sluses skånsomt inn i et ventekammer der den kan hentes ut. Fisken som åpenbart er rømt oppdrettslaks kan avlives uten videre, mens den ville laksen kan svømme videre. I tvilstilfeller kan man sette fisken i en tank mens man sender inn prøver til DNA-analyse.
Statistikk fra SSB: Økning i elvefisket og nedgang i sjølaksefisket på landsbasis. Nedgang i fangstene i elvene i nord, liten økning i sjølaksefisket i nord. Elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye på landsbasis har en økning også i år: Det ble fisket 445 tonn i elvene. I tillegg ble det fanget 68 tonn i catch-and-release.
I motsetning ble det i sjølaksefisket for 2011 fanget bare 306 tonn. Naturlige svingninger gir små utslag i utviklinga som alltid, men vi ser at trenden fortsetter. Færre og færre sjølaksefiskere, kombinert med kortere fisketid og fiskesesong taler for seg. Fangstene i sjøen går ned over tid. Det motsatte er tilfelle i elvene. Dette skyldes at fisketrykket i elvene øker, dvs antall fiskedøgn. Flere og flere fiskere i elvene, kombinert med lange fiskesesonger som ofte går til langt ut på høsten, må jo gi økte fangster. Er dette riktig ? Å flytte dette tradisjonsrike fisket fra sjø til elv ? Er dette Norges offisielle politikk ? Det kan virke slik. Avisene fokuserer ikke på dette som vanlig, les Finnmarkens artikkel her.
Som vi etterhvert er blitt klar over så er vår største motstander kapitalen. Akkurat. Det er ALLTID snakk om penger. Hva med de lokale fiskerne i Altaelva ? De er hensatt til en flomstor elv i fisket frem til Sankthans. Dem kan ikke konkurrere med dette prisnivået for de beste fiskeplassene. Sjølaksefiskerne har redusert sin fisketid og sesong med adskillige fiskedøgn over mange år. Det er noe annet enn hva man kan si om elvefiskerne. Det er ikke mange dager elvefisket i Norge er redusert. Det må straks innføres lik fisketid i elv og sjø i hele landet. Da vil befolkningen som helhet forstå dette og få respekt for forvaltningen. Slik det praktiseres idag mhp regelverk i elv og sjø, så er det nettopp penger det dreier seg om. Vi sjølaksefiskerne i Finnmark har redusert fisketrykket betraktelig de siste tiårene. 1. Tall fra FEFO og Fylkesmannen viser at antallet lakseplasser i Finnmark både på FeFo og privat grunn, er redusert fra 1911 plasser i 1994 til 874 plasser i 2010. Dette er en reduksjon på over 50 %. 2. Fiskesesongen er kortet betraktelig inn, og antallet fiskedager i uka er samtidig redusert fra 4 til 3 dager. Denne reduksjonen vises tydelig i fangsstatistikken. Tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB, viser at sjølaksefiskerne i Sør-Varanger har redusert sine fangster med over 40 % bare siden 2007. Så hvem som kan vise til reduksjoner viser vel fakta. Samtidig er antallet sjølaksefiskere i Norge redusert fra rundt 3500 sjølaksefiskere i 1994 til rundt 1000 sjølaksefiskere i Norge idag (SSB, NOS) Da snakker vi ikke om annet en en DRASTISK reduksjon. Nå MÅ man snart se annen vei enn til sjølaksefiskerne mhp å finne ut av “mysteriet” rundt hvor laksen tar veien.
Statistikk fra SSB over utviklingen i fangster i elv og sjø i perioden 1880-2010 Her er en tabell fra Statistisk Sentralbyrå som tydelig viser hvordan laksefiske i Norge flyttes fra sjø til elv. Legg merke til de siste 2 - 3 årene spesielt.
Det har vært stor nedgang i fangsten de seinere årene, leser vi på SSB sine sider. SSB peker på de sterke reguleringer i sjølaksefisket. Reguleringene i 2008 førte til rekordlave laksefangster i 2008 og 2009. Og i 2010 ble fisketidsbestemmelsene stramma inn ytterligere. Både i kyst- og fjordområder og i store deler av landet fikk man som resultat reduserte fangster. I elvene ser vi det motsatte, hvor mer og mer fisk fanges av turister og fritidsfiskere i elvene. Det er ikke bra at fisk som sjølaksefiskerne ikke tar opp av havet blir fanget i elvene. Hva er da poenget med å stramme inn i sjølaksefisket. Innfør straks 3 dagers fiske i alle elver i Norge på lik linje som i sjøen, med fisketid tirsdag kveld kl 18 til torsdag kveld kl 18. Da får vi det likt både i sjø og elv.
12.01.12 Villaksens hemmeligheter Hva er hemmeligheten bak villaksen i havet. Endelig har man begynt å se på hvordan laksen vandrer og lever i havet. Villaksen er liten og befinner seg i et gigantisk hav. Det er derfor ikke så rart at vi hittil har visst svært lite om hvor den drar og hva den gjør heter det i rapporten.
Denne lille "datamaskinen" festes på laksens rygg og gjør at forskerne kan følge den ved hjelp av satellitt. (Foto: Salmotrack) Tidligere trudde man at den nordnorske laksen legger på svøm ut i havet og drar til områdene rundt Færøyene. Satellittmerkinga har vist at laksen heller sprer seg over et større område i Barentshavet, og opp langs vestkysten av Svalbard og inn mot Grønland. Den kan dra så langt som 80 grader nord, og så langt nord har man aldri før registrert laks. I tillegg har målingene vist at laksen svømmer langt dypere enn man tidligere trodde. Utstyret ble først programmert til å måle ned til 550 meters dybde fordi vi ikke trodde laksen svømte dypere. Men vi ser at spesielt på vinteren, når det er mindre mat i overflata, så dykker laksen dypere en 550 meter. Det er ikke usannsynlig at den går betydelig lengre ned, sier Rikardsen. Foreløpige analyser viser også at laksen i stor grad følger den produktive sonen langs polarfronten. Her møtes kaldt vann fra ishavet og varmt vann fra Golfstrømmen. Sannsynligvis holder laksen seg her fordi det er her den
Signaler fra den merkede laksen fanges opp av satellitt og sendes videre til forskernes datamaskiner. (Illustrasjon: Audun Rikardsen/ Salmotrack) Les mer her: 11.01.12 SP vil mangedoble oppdrett i nord Det er her potensialet ligger, sier Stortingsrepresentant Irene Lange Nordal til Avisenes Nyhetsbyrå. Hun frykter ikke at problemene med lakselus man har sett sørpå vil få samme utbredelse i nord, dersom oppdrettsnæringen vokser. Les artikkelen fra Nrk Nordnytt her. Samme tema kan vi lese i Adressa her
04.01.12 Fiskeravgifta 2012 I fjor ble jo forskrifta om fiskeravgift endret til å følge kalenderåret. Det betyr at avgift som betales fra 1. januar vil gjelde til og med 31. desember. Årsavgift enkeltperson for fiske i vassdrag kr 235 Det er flere måter å betale avgifta på. 1. Betal fiskeravgiften på Posten eller i banken: Du kan betale fiskeravgiften i skranke på Posten eller i banken, eller via nettbank. Fiskeravgiften betales til Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, kontonummer 7694 05 02620. Du kan benytte KID nr. 00971036028. 2. Betal fiskeravgiften på nett:
01.01.12 Statistikk fra SSB: Nedgang i fangstene i sjølaksefiske i Finnmark På SSB sine nettsider kan vi lese at i Finnmark som er det viktigste laksefylket, ble det fiska 122 tonn laks og sjøørret i sjøen. Det er en nedgang på 8 %. Vi ser at trenden fortsetter. Konklusjonen er klar. Færre og færre sjølaksefiskere, kombinert med kortere fisketid og fiskesesong taler for seg. For landet totalt sett ser vi en økning i sjølaksefisket til rundt 300 tonn, altså 37 tonn og 14 % økning. Og som alle tidligere år, så er tallene for fangstene i elvene ennå ikke klare for 2011 sesongen.
God Jul og Godt nytt år ønskes til alle våre medlemmer, samarbeidsparter og kontakter.
06.12.11 DN: Forslag til reguleringer av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye for 2012 Direktoratet for naturforvaltning sender i dag forslag til laksefiskereguleringer for 2012 ut på høring. De siste års fiskereguleringer har bidratt til at det er nok gytefisk i flere vassdrag, men det er fortsatt ikke rom for å øke fisket etter laks vesentlig. I arbeidet med dette forslaget har DN tatt utgangspunkt i fylkesmennenes reguleringsforslag samt forslag fra regionale fagråd og lokal forvaltning. Disse er vurdert i forhold til relevant rådgiving i regi av ICES, beskatningsråd fra vitenskapsrådet og annen kunnskap om bestandstilstanden. Når det gjelder regulering av fisket i Nord-Troms og Finnmark, ble det nedsatt et arbeidsutvalg gjennom rammeavtale 24. november 2010 mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Det er arbeidsutvalgets forslag som sendes på høring. For Nord Troms og Finnmarks del er følgende foreslått: Arbeidsutvalgets forslag: Det foreslås følgende reguleringer for sjølaksefisket i Nord-Troms og Finnmark: Nord-Troms: Sesong for kilenot: 5. juli – 31. juli, med ukentlig fisketid mandag kl 18 til torsdag kl 18. Finnmark: Kilenot Fjordene i Vest-Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes. Porsangerfjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni. Tanafjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni. Indre Varangerfjord: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni. Kysten av Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 8.-15. juni. Krokgarn Gjeldende fisketid for krokgarn opprettholdes. Les rapporten fra arbeidsutvalget her.Frist for å komme med merknader til høringsforslaget er 20. januar 2012. Alle høringsdokumenter finnes her.
01.12.11 Vil stoppe krokgarnfiske etter laks fra 2012 DN arbeider som dere vet jevnt og trutt for nye reguleringer i sjølaksefisket. I den forbindelse har flere organisasjoner innen miljø, friluftsliv, fiske og næring, stilt krav til miljøvernminister Erik Solheim. Organisasjonene er Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver, WWF, Norges Skogeierforbund, Greenpeace, Friluftslivets fellesorganisasjon, Bellona og Nordatlantisk Villaksfond Norge. De mener at dagens forvaltning ikke er bærekraftig og er i strid med norsk målsetting. Kravet går ut på å stoppe sjøfisket med krokgarn fra 2012. Det bes også om at sjølaksefisket innstrammes for å styrke gytebestandene av laks, ved at sesongstarten utsettes og at sesongen forkortes. Organisasjonene foreslår også at beskatningen av tanalaksen reduseres til et bærekraftig nivå, noe som medfører reduksjon i garnfisket i både sjø og elv.
30.11.11 Betalte 170.000 kroner for to dagers fluefiske i Altaelva En britisk sportsfisker kan nå bruke hele vinteren til å binde fluer, etter å ha kjøpt seg 48 timers fiskerettigheter i Brattstrømmen i Altaelva neste sommer leser vi i Aftenposten. På en auksjon arrangert av Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge, på Austrup Fearnley-museet i Oslo sist måned, betalte han 170.000 kroner for den planlagte fisketuren.
15.11.11 Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge arbeider for å redusere Sjølaksefisket ytterligere Gjennom flere år har stiftelsen bidratt til å finansiere oppkjøp av rettigheter til sjølaksefiske i Trondheimsområdet gjennom prosjektet, Elvene rundt Trondheimsfjorden. Her kan dere lese om hva de skriver om sjølaksefiske: Vi ønsker at dette sjølaksefisket reduseres kraftig, heter det videre. Annet fokus er at vi fisker på fisk som skal til finske og russiske elver, og at dette er i strid med Norges forpliktelser i NASCO, Den nordatlantiske villakskonvensjonen, og i strid med havretten. Videre at Russland har protestert på dette fisket. Stiftelsen mener at medesinen er å begrense antall lakseplasser i sjøen sterkt og samtidig sette tilsvarende strenge kvoter/fang & slipp i elvene, så kan Finnmark snart bli et lakseeldorado igjen. Til sist leser vi at de foreslår en ordning om en kompensasjon til sjøfiskere mot å avstå fra fiske i en periode på 15-20 år finansiert med statlige midler. 14.11.11 NASCO sitt SALSEA-Merge Project Det pågår et stort internasjonalt prosjekt som heter Salsea MERGE for tiden (http://www.nasco.int/sas/salseamerge.htm).
13.11.11 Bifangst av laks i trålfiske Vi må tilbake til det med bifangst fra pelagisk fiske. Vi har vært i kontakt med flere offentlige etater i Norge og INGEN har tall på bifangst av laks fra norsk pelagisk trålfiske. Hvorfor ikke ? Men hvordan kan man klare å se smålaks på rundt 200-300 gram midt blant stimen kolmule, sild eller makrell i vannavskilleren på en god pelagisk tråler. Som dere leser om lengere ned på denne siden vår. Islandske trålere fanget store mengder laks som bifangst i trål. Hva med resten av fiskeflåten fra andre land ? Her er det snakk om laks av voksen størrelse, som man klarer å "se" blant fangsten av annen fisk. Vi leser på islandske nettsider at det Islandske laksefisket har endret seg kraftig fra rundt 1960 til idag. Og at endringen er en markant nedgang i mengde tert i forhold til laks (2 år i sjø). Hva har skjedd ? Noe må ha endret seg i sjøen ? Havtemperatur, vandingsmønster, tilgang til mat, bifangst,... Dem driver ikke sjølaksefiske. Det skrives om noe garnfiske i noen elver. Ellers er det kun stangfiske i elvene. Dette hadde virkelig vært noe for Salsea prosjektet å se på.
Dette hevder Orri Vigfússon i North Atlantic Salmon Fund (NSAF) i en reportasje i Nordlys nylig. Han viser til resultatene fra prosjektet, Sjølaksefiske i Finnmark: Ressurs og potensial Del II, som viser at en betydelig andel av laksen som tas utenfor både Øst- og Vest-Finnmark er hjemmehørende i russiske elver. Dette gjør fisket ulovlig etter Havrettskonvensjonen, hevder Orri Vigfússon. NSAF er en betydelig aktør i villakslobbyen. Entreprenøren og mangemillionæren Vigfússon stiftet fondet for 17 år siden. NSAF, som bruker store midler for å kjøpe ut laksefiskere og redde den truede nordatlantiske laksen. Nylig kom Vigfússon hjem fra Murmansk der han hadde forhandlinger med russiske fiskere.
03.11.11 Vil utvide fisketidene i Finnmark Vi leser på NRK Sápmi sine nettsider at arbeidsutvalget for fiskereguleringer i Nord-Troms og Finnmark foreslår at fisketidene blir noe utvidet. Dette får stor oppmerksomhet i media. Utvalgets forslag: Kilenot Fjordene i Vest-Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes .Porsangerfjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni. Tanafjorden: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni. Indre Varangerfjord: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 1.-15. juni. Kysten av Finnmark: Gjeldende fisketid opprettholdes, men utviding til fire dagers fiskeuke i perioden 8.-15. juni. Krokgarn Gjeldende fisketid for krokgarn opprettholdes. For fiske med krokgarn foreslår utvalget å opprettholde gjeldende bestemmelser. Så i praksis er ikke det snakk om store justeringer, da det meste av sjølaksefisket i Finnmark foregår med krokgarn. Det videre arbeidet er planlagt slik: 01.11.2011 DNs forslag til reguleringer sendes på høring – vedlagt arbeidsutvalgetsforslag og Sametingets merknader 01.11.2011 Forslag til reguleringer i sjøen sendes til EU og Russland for ev. merknader20.12.2012 Høringsfrist reguleringer i elv og sjø 01.02.2012 Fylkesmannens oppsummerer innkomne merknader - sendes DN og SD 10.02.2012 Møte i lakserådet – DNs forslag og oppsummering av høring15.02.2012 DNs endelige utkast til forskrifter for laksefiske i sjø og elv foreligger 20.02.2012 Konsultasjon med Sametinget om DNs forslag 25.02.2012 DNs endelige innstilling med ev merknader fra konsultasjonene sendes MD ??? Forskrifter om laksefiske i sjø og vassdrag vedtas
Les mer under vår side om Regulering 2010-2014
03.11.11 Havlaks i fokus på Tårnet Temadag del 2 ble like vellykket som første del i sommer. Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag fortsatte sitt sjølakseprosjekt, da del 2 av temadag om sjølaksefiske ble arrangert 1/11 på Tårnet skole. Hovedtema denne gang var laks som mat. Her ble det både spekelaks i flere former, gravlaks, laksesuppe og til og med laks i wok.
På svk.no kan man lese følgende: Fra Jarfjord meldes det at klassens lærer ble aldeles frelst på havlaks, og selv om ungdommene fra Jarfjord er vel vant med laks, satte de stor pris på det avsluttende herremåltidet og maten gikk ned på høykant. Om noen av disse vil fortsette den urgamle tradisjonen med sjølaksefisket vites ikke ennå. Les mer i artikkelen på svk.no
01.11.11 Temadag om Sjølaksefiske, del 2 i Jarfjord Sjølaksefiskarlaget i samarbeid med ungdomstrinnet ved Tårnet skole/Jarfjord oppvekstsenter avikler del 2 av temadag om sjølaksefiske den 1/11. Arrangementet er planlagt ved flere skoler i kommunen og FEFO bidrar med midler. Vi er en forholdsvis liten forening så vi ser for oss å måtte dele dette inn i flere perioder. Denne delen tar for seg laksens biologi fra gyting til voksen fisk, trusler mot laksen, beskatning, samt videreforedling og konservering i dag og i tidligere tider. Her er et grunnlagshefte for bruk i skolen som vi har laget for dette arrangementet.
01.11.11 Sjølaksefiske i Finnmark: Ressurs og potensial Del II. Rapporten fra Havforskningsinstituttet og NINA er klar. Genetisk opphav hos atlantisk laks (Salmo salar) fanga av sjølaksefiskere langs kysten av Finnmark sommeren og høsten 2008 For å øke kunnskapen om laks langs kysten av Finnmark ble prosjektet ”Sjølaksefisket i Finnmark; ressurs og potensial” startet sommeren 2008. Prosjektet var et samarbeid mellom NINA, det finske vilt-og fiskeriforskningsinstituttet (RKTL), Fylkesmannen i Finnmark (FMVA) og sjølaksefiskerne i Finnmark. Fra 2009 deltok også Havforskningsinstituttet (IMR) og Knipovitsj polarvitenskapelige forskningsinstitutt for sjø, fiskehusholdning og oseanografi (PINRO-Murmansk) i prosjektet, samt at Universitetet i Turku (UTU) kom med fra 2010. Vi kjenner godt til arbeidet med å samle inn bestandsdata og skjellprøver. Våre sjølaksefiskere samlet inn data fra mer enn 4 200 laks. Samtidig ble prøver av yngel fra elver i Norge og Russland analysert. Nå foreligger resultatene av de genetiske analysene av over 2000 prøver. Her ser dere kart over hvor prøvene ble tatt.
I Vest-Finnmark utgjorde oppdrettslaks 6,3 % av fangstene, mens innslaget i Tanafjorden og Øst-Finnmark bare var 1,1 %. Basert på ytre karakterer ble 54 laks karakterisert som oppdrettslaks, mens skjellanalysene viste at ytterligere 100 laks var rømt oppdrettsfisk.
Prosjektet viser at ca 20 % av laksen som ble fanget i Finnmark stammer fra russiske vassdrag. Analysene av materialet viser høyest andel russisk laks i fangstene fra Øst-Finnmark, og er anslått til 26 og 35 prosent totalt gjennom sesongen. Andelen var lavest i Tanafjorden med 6 til 11 prosent. Når det gjelder laks med opprinnelse fra Tanavassdraget, som er det desidert største laksevassdraget i undersøkelsesområdet og i tillegg har mange underbestander, var innslaget nesten like høyt i Varangerfjorden (15 prosent) som i Vest-Finnmark (18 prosent). Dette åpner for at laksen på tur til Tanavassdraget har mange alternative vandringsruter; en del kan for eksempel vandre inn vestfra allerede på senvinteren, en del av laksen kan beite i Varangerfjorden om vinteren og/eller at det også vandrer en del tana-laks inn fra nord-øst. Andelen russisk laks var høyest i Varangerfjorden (26–35 %) og lavest i Tanafjorden (6–11%), og andelen russisk laks avtok gjennom sesongen, da mest russisk laks ble fanget tidlig i sesongen (mai måned).Prosjektet videreføres og metodene skal videreutvikles i prosjektet Kolarctic Salamon prosjektet.
Rapport til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond som FHN har fått utarbeidet. Interessant lesing dette. De har sett på den ensidig fokuseringen på fangststatistikken for villaks som DN bruker for alt den er verdt. Og dem konkluderer med at fangsstatistikkene er ikke til å stole på, verken for elv eller sjø. Videre at utviklingen for villaksen som entydig negativ er feil. Man må se på andre ting en kun lakselus trusselen. 25.10.11 Lakselusa sprer seg lenger øst i Finnmark.
19.10.11 Antallet tildelte lakseplasser faller stadig
I tillegg fiskes det på privat grunn, og hos Fylkesmannen var det registrert 428 plasser på privat grunn sesongen 2010. Slik at det totale antallet registrerte plasser for sjølaksefiske i Finnmark nå, er nede i 861. Vi får vente på fangststatistikken for sjølaksefisket som publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) i månedsskiftet november/ desember. 11.10.11 Aldri vært mer lakselus i Finnmark
05.10.11 Retningslinjer for FeFo's behandling av kontraktsløse bygg i utmark skal sendes på høring Retningslinjer for FeFo's behandling av kontraktsløse bygg i utmark skal sendes på høring. Høringen vil gå ut i løpet av oktober 2011 og sendes alle kommuner, fylkeskommunen, Sametinget og interesseorganisasjoner. Endelig ser det ut til at folk skal få orden på papirene til sine hytter på fjellet og hytter langs sjøen (laksehytter). FEFO pressemelding finner du her Det samme må gjelde for bruksendring fra næringsformål til fritidsformål for hytter i fjord og kystområder i hele Finnmark, som tidligere har vært brukt som næringshytter og som idag står på festekontrakt til næringsformål. Mange av disse hyttene er oppført så tidlig som før 2. verdenskrig, og altså før man fikk byggeregulerende lover i spredtbygde strøk. Vi snakker derfor ikke om en endring i bruken av hyttene i dag, men snarere å få festeforholdene inn i riktige former siden bruksendingen fysisk oppstod for mange 10 år siden. 19.09.11 Temadag om Sjølaksefiske i skolen, del 2 under planlegging Vi fortsetter suksessen med Temadag om Sjølaksefiske i skolen, og har nå startet planleggingen av del 2. Den praktiske delen ble gjennomført i sommer, nå står den mer teoretiske delen, for ikke å glemme selve tilberedningen av villaks i forskjellige varianter. Del 2 tar for seg laksens biologi fra gyting til voksen fisk, trusler mot laksen, beskatning, samt videreforedling og konservering i dag og i tidligere tider. Her er faksimiler fra Sør-Varanger Avis den 9 juni som omtaler del 1: Side 22 Side 23 ( pdf-filene tar litt tid å åpne :-) )
14.07.11 Mye vill laks fanges som bifangst - Islandske tall Ja dette har vi hevdet i mange år. Havfiskeflåten fanger mye laks som bifangst. Men hvor er tallene ? Innrapportering fra den islandske fiskeflåten over 5 år viser at det blir tatt forholdsvis mye villaks som bifangst. Bare denne flåten alene fanger mellom 3 og 7 000 store laks i året. Hva med tall fra den norsk flåten ? Hva med tall fra EU fiskere ? Nå må man snart slutte å bare snakke om sjølaksefiske og lakselus som trussel mot villaksen. Det viktigste å lese i de islandske tallmaterialet er at det meste av laksen ikke kommer fra islandske elver, men fra andre stammer, slik som fra de norske elvene. Sigurdur Gudjonsson som er direktør for det islandske institutt for ferskvassfisk seier til avisa Frettabladid at det var uventa hvor mye villaks som ble tatt som bifangst, og like oppsiktsvekkende at lite av fangsten som tilhørte den islandske laksestammen. 11.07.11 Mye lakselus truer villaksen Mattilsynet er bekymret over de høye lusenivåene som er funnet og hvordan dette har påvirket villakssmolten. Tilsynet konkluderer med at målet med våravlusningen ikke ble nådd, og at årsaken er en høy konsentrasjon av oppdrettsfisk i flere områder, en for lang avlusningsperiode og dårlig koordinering ved bruk av lusemidler. 08.07.11 Storlaks blir Trofè-fisk på hytteveggen Vi leser i VG at en skikkelig storlaks er tatt i Altaelva. Kjempeflott at det enda finnes slike store eksemplarer. Vi leser i artikkelen at fisken som er 1,31 meter lang og er 24,1 kilo tung må være den største laksen som er fanget hittil i sommer. Men noe festmåltid blir det ikke, for fisken skal foreviges på hytteveggen. Den skal avstøpes i gips og males, så jeg får en kopi, sier 40-åringen, som anbefaler alle som håper på en kjempelaks om å prøve seg i Altaelva. Les hele artikkelen her. 22.06.11 Medlemmer av sjølaksefiskarlaget er "kongelig hoffleverandører av havlaks" Dronningen fikk Jarfjordlaks heter det i Sør-Varanger Avis den 25/6. Bjørge Pedersen og Ulf Harald Wikstrøm var på tur inn til Lanabukt tirsdag kveld med dagens fangst da de oppdaget Kongeskipet i Skipshavn i Jarfjord. De ble fort enige om at fersk Jarfjordlaks, det må Dronning Sonja få, så de la om kursen og la inn til Kongeskipet uten å nøle. Ombord ble det glede over gaven og som takk fikk de hver sin eksklusive caps med Kongeskipet Norge og logo på. Kongeskipet har vært på reise langs Norgeskysten siden begynnelsen av juni. Både kongen og dronningen har vært om bord under deler av ferden. Den 22 juni fulgte Kongeskipet hurtigruteskipet NordNorge inntil kai i Kirkenes. Turen videre gikk til Vardø og dronning Sonja's åpning av minnested over hekseprosessene på sankthansaften. Faksimile til Rundturen 25 juni i Sør-Varanger Avis finner du her. 21.06.11 Fjorden er full av oppdrettslaks - Trøndelag Hele 42 prosent av laksen som hittil i år er fanget ved Ytre-Agdenes merkestasjon, er oppdrettslaks. Storparten av oppdrettslaksen er på mellom fem og åtte kilo. Det høyeste innslaget av oppdrettslaks som er registrert i området tidligere, er på 21 prosent. Det var i 1992. Hvorfor er det mer oppdrettslaks idag i sjøen og i elvene ? Og når vi samidig leser at antallet rømmninger fra oppdrettsnæringen er redusert sammenliknet med for 10 år siden. Jo det er fordi det fanges mindre oppdrettslaks i sjøen enn tidligere. Og dette skyldes at antallet sjølaksefiskere og antall "sjølaksefiskedøgn" er sterkt redusert i samme periode. I Trøndelag har man sågar kjøpt opp sjølaksefiskere over flere år med en kostnad på 20 millioner kroner. I tillegg til sponsorer og "rikfolk" så har staten og flere kommuner også bidratt med penger til å kjøpe opp sjølaksefiskere i Trondheimsfjordene gjennom prosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, ErT. I rapporten fra prosjektet som pågikk i 5 år leser vi at Landbruksdepartementet bidro med 1,5 millioner, samtidig som fylkesmenn og kommuner bidro med millionbeløp. Ja man har fått mer laks opp i elvene ja, men den fanges der istedenfor i sjøen. Dette er hårreisende lesning. Ikke bare flytter man fisket fra sjø til elv, men man tillater mer rømt oppdrettslaks opp i elvene. Det nytter ikke å si at denne flyttingen av laksefisket genererer mer penger ved å vise til at 1 kg havlaks øker sin nettoverdi med 1000 kr når den omsettes til 1 kg sportslaks i elva. Hvem fanger den rømte oppdrettslaksen i havet når man nesten ikke har sjølaksefiskere igjen ? 17.06.11 Faretruende mye oppdrettslaks i elvene NRK Nordnytt melder om at omfanget av rømt oppdrettslaks i elvene i Finnmark øker. Bare i Altaelva var det nesten en tredobling av antallet fra 2009 til 2010. Ja dette er en kombinasjon av økt oppdrettsvirksomhet kombinert med sterkt redusert sjølaksefiske gjennom flere tiår. Ingen aner hvor mye oppdrettslaks vi sjølaksefiskere egentlig fanger hvert år. Mye laks er tidligere rømt oppdrettslaks som har gått lenge i sjøen. Ofte har de rømt som svært små fisker, slik at det kan være vanskelig å se at det er oppdrettslaks, da finner og andre slitasjeskader er grodd. Les hele artikkelen her. 07.06.11 Temadag om Sjølaksefiske, del 1 ble arrangert i Jarfjord Sjølaksefiskarlaget gjennomførte et vellykket arrangement for ungdomstrinnet ved Tårnet skole/Jarfjord oppvekstsenter tirsdag den 7/6. Arrangementet er planlagt ved flere skoler i kommunen og FEFO bidrar med midler. Her er et grunnlagshefte for bruk i skolen som vi har laget for dette arrangementet. Vi er en forholdsvis liten forening så vi ser for oss å måtte dele dette inn i flere perioder.
30.05.11 Førsøksfisket har pågått 1 måned nå ! Medlemmer av Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag deltar i forsøksfiske i prosjektet Kolarctic Salmon. Lakseprisen holder seg omtrent på samme nivå som ifjor, selv om enkelte har betalt 100 kroner kiloen. Som ifjor hindret mye vind og tung sjø dette fiske ved at fiskerne rett og slett ikke fikk ut garna. Steinar Magnussen i Jarfjord har hatt bruk ute ved Småstrauman og han kan melde om variabelt fiske.
Foto: Hallgeir Henriksen Les hele artikkelen her på svk.no
24.05.11 Rapport fra Vitenskapsrådet 2011 Nå foreligger siste rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Hovedpunkter i rapporten er som følger: Hovedgrunnen til reduksjonene i fangstene er de strenge reguleringer som er gjort i de siste årene, spesielt i sjøen. Slik at gytebestandsmålene (som skal sikre fullrekruttering av laks i elvene) er nådd for de fleste bestandene. Overbeskatning på norsk laks har etter de siste reguleringene blitt liten. Et unntak er Tanavassdraget, der en spesielt negativ bestandsutvikling trolig bare kan knyttes til overbeskatning. Lakselus og rømt oppdrettslaks framstår som alvorlige trusler mot norsk laks. Disse trusselfaktorene er trolig viktige årsaker til spesielt lavt innsig av laks og dårlig måloppnåelse i mange bestander på deler av Vestlandet. Beskatningen på bestandene i denne regionen er svært lav, og mange av vassdragene og fjordene er stengt for fiske. Det er nødvendig å gjennomføre betydelige tiltak for å redusere effekten av lakselus og rømt oppdrettslaks om bestandene på deler av Vestlandet ikke skal gå tapt heter det avslutningsvis. Her er link til NINA sine hjemmesider der rapporten presenteres. Kortversjonen av rapporten finner dere her
03.05.11 Sjølaksefiske, temadager i skolen Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag er i dialog med ungdomstrinn ved skoler i kommunen om deltagere til våre temadager om sjølaksefiske, vi planlegger ett arrangement for vårsemesteret og ett for høst semesteret. Det blir teori, praksis og bevertning. Vi utarbeider for tiden et temahefte om sjølaksefiske for bruk i skolen. Heftet danner grunnlag for våre arrangementer for skolene i Sør-Varanger. På første dag forteller vi om sjølaksefiskets historie, laksens vandring i fjorden, laksebåten, redskaper og utstyr og selvfølgelig hvordan fisket foregår i praksis. Vi tar elever med på fiske, ser hvordan man røkter bruk og tar vare på fangsten i etterhånd. Andre del som arrangeres om høsten i skolene tar for seg laksens biologi fra gyting til voksen fisk, trusler mot laksen, beskatning, samt videreforedling og konservering i dag og i tidligere tider.
Leder: Astrid Daniloff
|
v
|
Send e-post til frank@trasti.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området. |
(Foto: Eero Niemelä)